Start page Travel blog Headlines Archive About us / contact Background Rout/maps Statistics Bike loads Links Experiences Thanks to Paa norsk

Deprecated: Function eregi() is deprecated in /var/www/erdetlangtigjen.no/public_html/cutenews/show_news.php on line 21

Deprecated: Function eregi() is deprecated in /var/www/erdetlangtigjen.no/public_html/cutenews/inc/shows.inc.php on line 54

Deprecated: Function eregi() is deprecated in /var/www/erdetlangtigjen.no/public_html/cutenews/inc/shows.inc.php on line 54

Deprecated: Function eregi() is deprecated in /var/www/erdetlangtigjen.no/public_html/cutenews/inc/shows.inc.php on line 54

Deprecated: Function eregi() is deprecated in /var/www/erdetlangtigjen.no/public_html/cutenews/inc/shows.inc.php on line 54

Deprecated: Function eregi() is deprecated in /var/www/erdetlangtigjen.no/public_html/cutenews/inc/shows.inc.php on line 54

Deprecated: Function eregi() is deprecated in /var/www/erdetlangtigjen.no/public_html/cutenews/inc/shows.inc.php on line 54

Deprecated: Function eregi() is deprecated in /var/www/erdetlangtigjen.no/public_html/cutenews/inc/shows.inc.php on line 357
Viser full versjon av "Meo - har ikke - kan ikke - gaar ikke - vil ikke!" 29 Mar 2007 av Elina

Meo - har ikke - kan ikke - gaar ikke - vil ikke!

26.03.07 - 29.03.07
Hohhot
0 km

Hohhot er provinshovedstaden i Indre Mongolia, og ikke spesielt positivt omtalt av guideboken vaar (igjen..) Vi har imidlertid funnet oss godt til rette og trives godt i denne store sykkelbyen som Hohhot faktisk er. Det er sykler og syklister overalt, og gatene er overaskende godt tilrettelagt med like brede felt for syklister som biler, egne trafikklys for syklister og egne trafikkdirigenter i sykkelfeltene for syklister til hoyre eller venstre. Det er en ren fryd aa trille rundt i kinesisk tempo sammen med alle andre.


Det er syklar overalt her jo.

Hovedaarsaken til at vi er her i Hohhot er at vi ville anskaffe de mongolske visumene paa konsulatet her. Det har vi jammen jobbet hardt for og har i tillegg vaert en mental provelse.

Det begynte med at vi ville ha damen i resepsjonen til aa skrive ned navn og adresse til konsulatet for oss paa kinesisk saa det var enklere aa vise taxisjaaforen hvor vi skulle.

Etter maaneder i Kina deler vi folk som ikke snakker engelsk i to kategorier; de som forstaar at vi ikke snakker kinesisk, men likevel er interessert i aa forstaa/gjore seg forstaatt (Type 1: de aller, aller fleste), og de som ikke gjor det (Type 2: noen faa). Den sistnevnte kategorien er de som fortsetter aa bable i vei paa kinesisk, og blir mer og mer frustrerte etterhvert som vi knoter med det lille kinesisken vi kan med (helt sikkert) gal uttale, gestikulasjoner og iblandet norsk og engelsk, og til slutt overser oss fullstendig eller sier -Meo! Meo betyr -har ikke, og er et universalord som brukes i de fleste situasjoner der noe ikke er mulig eller ikke gaar an. Problemet er bare at for noen kinesere er terskelen for aa bruke meo svaert lav, og en lettvint losning for aa bli kvitt utlendinger som er vanskelige aa forstaa.

I hotellresepsjonen vaar var damen av type 2, men var iallefall villig nok til at hun helt uoppfordret ringte "noen". Om det var etter en taxi eller til konsulatet vet vi ikke, men svaret var iallefall -Meo! Hva da? Skrive ned adressen nektet hun plent, for det var jo meo. Jaha. Skulle vi bare gi opp da eller? Taxisjaaforen var heldigvis type 1, og skjonte at vi ville til konsulatet.

Der rakk vi ikke engang presentere for den bevaepnede vakta hva vi ville, for vi fikk -meo! -Visa, visa maste vi hysterisk og slo opp paa kinesisk hva visum heter. Ikke for en snill mann paa vei ut fra konsulatet og forklarte vakta at utlendingene ville soke om visum fikk vi slippe inn under tvil, etter at vakta hadde saumfart alle sidene i passene vaare.

Bak tykkt glass satt to snurte tanter med lange perlehalskjeder og briller paa nesen og saa helt himmelfalne ut da vi entret rommet. Tydeligvis er det bare kinesiske businessfolk som soker om visum i Hohhot etter alle dressjakkene som ventet aa domme og forhorsrunden vi ble utsatt for. -Skulle vi jobbe i Mongolia? Jobbet vi i Kina? Hvorfor sokte vi ikke i Beijing? Hva skulle vi i Mongolia aa gjore? Vi folte oss virkelig mistenkeliggjort, og at vi hadde tvilsomme eller ulovlige aerender i Monglia. Etter aa ha bladd i passene vaare i 10 minutter spurte hun; -hvor kommer dere fra? Mange sporsmaal senere fikk vi endelig soknadspapiret paa to sider der vi skulle fylle ut mors og fars fulle navn, arbeidssted med telefon nummer og adresser (som vi diktet opp) og masse andre haaplost uvesentlige sporsmaal. Det foltes som det bare var paa hengende haaret at vi fikk lov til aa soke, og forsto ikke helt hvorfor det skulle vaere saa vanskelig. Og alt vi kunne faa var 14 dagers visum...

Ved avhenting fikk vi beskjed om at vi ikke kunne faa visum fordi vi ikke hadde levert noen invitasjon sammen med soknaden... Hadde vi ventet 3 dager bare for aa faa beskjed om at vi var avvist? Hvorfor fortalte de ikke at vi maatte ha en invitasjon naar vi sokte? Hvor skulle vi faa en invitasjon fra paa saa kort varsel? Gaar sykkelturen i dass naa? Sporsmaalene haglet i hodet, og vi ble bedt om aa sette oss og vente. Etter en halvtime ble vi kallt opp og saa glimtet den for saa sure tanten med oynene og ga oss passene. MED visum i... !? Vi skjonte ikke noe, og folte det som vi nettopp hadde bestaatt en eksamen. Hadde vi faatt visum paa naade naa eller? Det faar vi nok aldri vite. Men visum har vi, og til Mongolia skal vi!


Her er viumet me fekk til slutt. Kryssar fingrane for at me faar forlenga det i Ulan Baator.

Saa tok vi oss en tur til PSB - Public Sequrity Bureau, politiet. De hadde flyttet siden guideboken ble skrevet for halvannet aar siden. Vi reket rundt paa et sykehusomraade paa leit for en trafikkpolitibetjent viste oss paa kartet paa andre siden av byen hvor de var flyttet. Saa vi gikk dit, det var langt, men PSB hadde faatt seg en flott ny bygning i granitt, glass og polert metall. Utenfor sto det parkert saa mange nye, fancy biler av de dyreste typene og med sotede glass at vi knapt turde gaa inn. -Meo, sa vakta og viftet oss ut. -Jammen, sa vi, -vi vil inn!. Og saa gikk vi inn likevel. Det var visst greit... Rekker og rader med kundevenlige disker saa ut som de drev men kun en ting; utsteding av ID-kort, men jo, dette var PSB fortalte damen i skranken. Vi ville sporre etter lukkede omraader i Indre Mongolia for aa slippe boter, men ingen i hele lokalet snakket engelsk saa vi skrev ned kinesiske tegn for -lukket- -omraade- -turist- -Indre Mongolia- som vi lette opp i ordboka vaar, og det samme paa enkel engelsk (kinesere kan ofte lese bedre engelsk enn aa forstaa tale), og i tillegg gestikulerte med kartet over provinsen. Det var nok ikke helt rett, kladdeboka ble sendt fra den ene forvirrede kundebehandler til den neste, og til slutt tygget damen bak skranken vaar vel og lenge paa de enkle setningene vaare for hun leverte den tilbake til oss og sa bestemt: - Meo. Hverken mer eller mindre.

Neivel. Det var kanskje meo vi ville hore denne gangen, men vi tar likevel svaret med en stor lastevogn salt. Vi har hvertfall gjort vaart for aa forsoke aa unngaa de lukkede omraadene som vi vet ligger der, men ikke vet hvor er.





Kommentarer/comments:



Warning: Division by zero in /var/www/erdetlangtigjen.no/public_html/cutenews/inc/functions.inc.php on line 469
:: Navn/name
:: Mail / Url
Kommentar/comment:

| Glem meg/forget me
Content Management Powered by CuteNews