Kina har alltid vaert veldig langt borte, ja helt paa den andre siden av jorda mye lenger vekke enn Vietnam og andre asiatiske land. Jeg husker fra barndommen da vi forsokte aa grave oss ned gjennom jorda til Kina slik det ble sagt i barnehagen, og naa er vi plutselig her! Det foles litt rart, og Kina oppforer seg nesten som Vietnam bortsett fra at absolutt alle skilt staar paa uleselig kinesisk. Vi foler at vi plutselig at vi har kommet et langt stykke paa vei. Ut i det ukjente. Alt for Kina har vaert trygt og kjent, naa begynner vi litt paa nytt igjen.

Nyttaarsaften ble et meget kort kapittel. Det ble det aaret vi sovnet fra hele greia... Vi spiste noe ris i en presenningrestaurant, en saerdeles populaer saadan, og tomte bakeriet for mikroskopiske veldig gode vannabakkels, og saa gikk vi hjem og momset kakene og sovnet...

Grensepasseringen gikk som smurt, bortsett fra at de hadde glemt aa utforme den flunkende nye grenseposten for sykler. Men sykler gaar fint i rulletrapp det! Vi ble ogsaa "overfalt" av noen kinesiske turister paa motorsykkel/sykkelferie som ville ta masse bilder av/med oss.

Naa er vi i Pingxiang og prover aa laere kinesisk i en fart.

Kinesiske turistar me moette paa grensa. Dei er glade i aa ta bilder.